Dette bør du vite om pauser i arbeidsdagen

Hvilken styringsrett har arbeidsgiver over plassering, og skal pausen være en del av arbeidstiden?

Når arbeidstiden varer i 5,5 timer skal det gis en pause. Det er ikke bestemmelser i arbeidsmiljøloven for hvor lang denne pausen skal være. Her må virksomheten ta stilling til hvor lang pause som skal gis. Ved en arbeidstid på 8 timer sier imidlertid loven at pausen skal være på minst en halv time. Om man skal gi pausen sammenhengende eller delt, er ikke lovregulert. Det skal jo uansett være mulig å spise lunsj i pausen, så det mest vanlige er at pausen gis sammenhengende. Det er vel også det mest praktiske med tanke på organisering av arbeidet før og etter pausen. Her vil det jo også være ulikt med hensyn til hvilke type stilling den ansatte har, og om man er avhengig av andre for å utføre arbeidet, eller om ansatte må ta pausen til ulik tid for å ha en viss bemanning under hele arbeidsdagen.
Andre pauser i løpet av arbeidsdagen er ingen rettighet selv om dette kan praktiseres, for eksempel typisk en kaffepause enten før eller etter lunsj. Her er det opp til arbeidsgiver å styre hva som kan aksepteres ut fra arbeidet som utføres.

Hvem bestemmer når pausen skal tas?

Arbeidsgiver styrer plasseringen av pausen. Pausen har jo det formålet at man skal få et avbrekk i arbeidsdagen for å kunne yte best mulig. Å legge pausen tidlig eller på siste del av dagen vil ikke tjene hensikten med pause da arbeidsøktene før eller etter pausen vil bli lang. Derfor er ca. midten av arbeidsøkten det vanlige. En ansatt kan derfor ikke la være å ta pause for å gå hjem en halv time tidligere fra jobb.

Betalt eller ubetalt pause?

Hensikten med pausen er at man skal få et avbrekk / hvile fra arbeidet, og at pausen er fritid. Det betyr at man fritt kan forlate arbeidsstedet i pausen dersom man ønsker det. Pausen kommer da i tillegg til den avtalte arbeidstiden.
Hvis arbeidsplassen ikke har et tilfredsstillende pauserom, eller det er nødvendig at den ansatte er tilgjengelig for arbeidsgiveren i pausen, vil pausen være en del av arbeidstiden – altså betalt. Tilgjengelighet vil kunne være at man må ha med seg telefon for å ivareta nødvendige oppgaver, at man må avbryte pausen for å betjene kunder, mv.

Tilfredsstillende pauserom

At pauserommet er tilfredsstillende betyr at det er i nærhet til arbeidsstedet, god nok plass til det antallet som skal ha pause samtidig, og at det må være mulig å tilberede et enkelt måltid der. For ansatte som forflytter seg til ulike oppdrag gjennom arbeidsdagen, kan også offentlige spisesteder være innenfor kravet om tilfredsstillende pauserom, men da må arbeidsgiver sørge for at det er ledige sitteplasser der og evt. dekke utgifter dersom det er kjøpeplikt.

Kan betalt pause endres til ubetalt?

Endrer arbeidssituasjonen seg slik at man ikke må være tilgjengelig i pausen, dvs. at arbeidstaker kan forlate arbeidsstedet i pausen, blir pausen utenfor arbeidstiden. Der hvor årsaken til betalt pause er at det ikke er et tilfredsstillende pauserom, kan pausen legges utenfor arbeidstiden dersom arbeidsgiver kan tilby et pauserom som tilfredsstiller kravene. For ansatte som arbeider i en helseinstitusjon med dag og kveldsarbeid, kan for eks. dagvaktene ha fritid i pausen, mens kveldsvaktene har betalt pause på grunn av lavere bemanning og behov for tilgjengelighet.

Kontoradministrasjon

Tariffavtalen har en sikringsbestemmelse for kontoradministrasjon som sier at arbeidstiden ikke skal være utover 37,5 timer. Dette henger sammen med arbeidstidsforkortelsen i 1987. De som den gangen ikke hadde tilgang til et tilfredsstillende pauserom, hadde pausen som en del av arbeidstiden. En arbeidsrettsdom fra 1990 slår fast at hvis arbeidsgiver i ettertid kan tilby tilfredsstillende pauserom, skal pausen legges utenfor, altså i tillegg til, arbeidstiden på 37,5 timer pr. uke.